effings

Igjen er jeg kjempesmart og er lenge oppe når jeg skal tidlig opp i morgen. Det at reise til Afrika kun er et par dager unna, og jeg skal pakke, stresse, jobbe, ordne med papirer, selge russebil (bank i bordet), stresse litt til, og så reise, tenker jeg ikke på i de sene nattetimer. Det er jeg sikkert kjempeglad for i morgen tidlig. 

Anywho, jeg prøvde meg på dråpebilder igjen. Oppdaga at det fins en liten kreativ sjel hos meg også, for plutselig fikk jeg masse ideer. Det syns papsen var kjempegøy da han hadde dårlig tid og skulle dusje, og inni dusjen sto det et improvisert stativ med en bolle med konditorfarga vann oppå skittentøyskurven vår (perfekt høyde på den), og over hang det en pose med konditorfarga vann festet med piperenser i dusjforheng-stanga. Skulle hatt bilde av det, for jeg er veldig stolt over at jeg klarte å finne på alt helt selv. Nesten helt selv hvertfall. Har funnet ut at det er ikke grenser for hva slags videoer man kan finne på youtube. 

Resultat:



På forhånd unnskyld hvis jeg nærmer meg "sorry for at jeg ikke har blogget"-innlegget, men det er neimen ikke lett med sånne bloggpauser som jeg tar! Uansett, fant plutselig veien til blogg-universet igjen i dag, hvor jeg så at det faktisk finnes folk som kan blogge relativt ofte (og da snakker jeg mer enn en gang i uka), uten å senke kvaliteten på innleggene av den grunn. Dermed kom jeg på den velkjente tanken om at "kan de, kan jeg og!" (Det funka forøvrig dårlig for venninna mi, som skulle prøve å klatre opp et fjell, for "kan geitene, så kan jeg og!". Men det er en annen historie)

Siden jeg vet hvor flink jeg er til bloggpauser, benytter jeg denne anledingen til å si at 

Hit skal jeg! --> 

Og 

    Dette er det 

    jeg skal jobbe med!

    Er det rart jeg gleder meg?

Bildet er forresten henta fra Harnas (den afrikanske gården eller hva jeg nå skal kalle det) sine hjemmesider. Bare så ingen anklager meg for å stjele andres bilder, og alt det der. 

Pinse for meg betyr elvepadling, langt oppe i gokk. Dette året var pinseturen flytta en helg før, uvisst hvorfor (eller så er det meg som surrer, også har den alltid vært en helg før, men hvorfor den skulle være det, vet jeg ikke). Uansett var det overraskende gøy, og jeg gikk ikke rundt engang! Skills kaller vi det. Og det var ganske tøffe elver, om jeg tør si det selv. Dessverre (for meg) har jeg ikke bilder som viser akkurat hvor tøff i pysjamas jeg var. Men jeg har et bilde av meg fra denne helga, da vi var oppe på hytta i Tovdal, og var ute på fisketur. 

Jeg kaller det: "Å stirre fisken inn i hvitøyet"

I dag feirer jeg overstått eksamen med å vaske leilighet og spise kake, som jeg ikke har laget selv engang. Men når det ligger en smilende serviett oppå, som sier "Værsågod forsyn dere med kake! :-)", da er ikke jeg sein å be, for å si det sånn. Utfordringa ligger vel i å la det være kake igjen til de som egentlig har lagd den, for det er ikke store biten igjen, og det er en veldig god kake! 

Over til noe helt annet, så må jeg først bare understreke at jeg ikke akkurat er blod-fan av Beyonce, selv om man må innrømme at ho har en stemme av en annen verden. Men hvis noen av dere har sett noen av musikkvideoene hennes, så har dere kanskje lagt merke til en ting som går igjen, nemlig dansinga hennes. Dette er en type dans som jeg blir like fascinert over hver gang, ikke nødvendigvis på noen god måte, og etter at ei venninne kom med en kommentar om at det ser ut som hun "makker" (tolk det som dere vil, jeg klarer ikke forklare det på noen god måte), så klarer jeg ikke tenke på denne dansen som noe annet enn "makking". Den nyeste videoen hennes er det beste (eventuelt det verste) eksempelet jeg har sett på makking til nå. Den starter til og med megatøft, med kul musikk og tøffe scener med litt historie i. Men så, i det mannepolitiet kommer og skal arrestere Beyonces superkvinner, midt inne i en intens stirrekonkurranse mellom lederne (da så klart Beyonce og politimannehunken), slår Beyonce til med et lynraskt overraskelsesangrep: hun begynner å danse! (danse: riste på skuldrene i en liten evighet, også kalt makking) Det beste med hele videoen er uttrykket til politimannehunken akkurat i dette øyeblikket. Egentlig skal han vel se ut som han blir skremt ut av sitt gode skinn, men han får det ikke helt til, for spør du meg, ser det ut som det som farer gjennom hodet hans er "I all verdens rike er det ho holder på med...?" og "Hvorfor får jeg alle gærningene!?". 

Beyonce - Run the world (Girls)

Først, unnskyld for usannsynlig dårlig overskrift. Så, til saken. Av gammel vane måtte jeg jo bare ha en god bloggpause igjen, men siden jeg er svak for leser-mas, måtte jeg jo bare få ræva i gir igjen etter koselig mase-kommentar fra Pia. Sånt no likar mi. Føler egentlig tida har gått veldig fort siden sist jeg blogga, men når jeg tenker etter, er det egentlig veldig lenge sida. I mellomtida har jeg stort sett vært hjemme i Tvedestrand og lest til eksamen, og også gått amok med kameraet gjentatte ganger. Noen av ofrene der var geitene i en slags park i nærområdet, og siden den ene geitekillingen var så innmari nusselig, skal dere få et av bilde av den. 

Merkelig det der; Babyer finner jeg veldig lite søtt med, men med dyreunger tar jeg helt av med "nåååmmeeeen" og "så søøøøt", mens dyreungen prøver å hoppe ut av armene mine fordi jeg koser for mye. 

Akkurat nå sitter jeg og ser på Ringenes Herre, To tårn på tv3 mens romkameratene spiller gitar i stua. Egentlig er Ringenes herre hellig, og skal ses på uforstyrra, men siden romkameratene ikke er så halvgærne på gitarspilling, er det egentlig bare koselig, men kun til slaget om Helmsdjup. Den er hellig, og skal ses på uforstyrra. Er lite som slår ringens herre når det gjelder episk slåssing og konkurranse i høyest testosteron-nivå. Nå er det riktignok vanskelig å se Ringenes Herre på riktig måte når det sendes på reklame-glade tv3, men uten dvd-spiller i leiligheten, for man leve på det man har. 

I morgen har jeg kroppsøvingseksamen, skriftlig, og i anledning av det, bestemte jeg meg for å være kjempeeffektiv i dag og gå gjennom et par gamle eksamener. Det har blant annet ført til frustrasjon og vantro, da de som lager eksamensoppgavene tydeligvis forventer ikke bare at en er en atlet, men også at en skal memorere absolutt alle berømte løp og konkurranser i Norge, disse løpenes distanser, og hvor lang tid man skal bruke på dem. Når oppgaven jeg prøver meg på lyder "Du skal løpe Oslo maraton til høsten. Du kan velge hel- eller halvmaraton, og du skal sette deg en målsetning om lang tid du bruker på løpet. Hvordan vil du forberede deg?", så er det ikke langt ifra at jeg hiver dataen i veggen. Hel- eller halvmaraton!? Hva med å fortelle hvor langt det idiotiske løpet er, så kan jeg bestemme meg for om jeg vil løpe hele og hvor lang tid jeg vil bruke. Vel, etter å ikke ha hevet dataen i veggen siden den er altfor dyr for sånt noe, erstattet jeg det med å heller la det gå utover boka. Så gikk jeg på internett og fant ut at hele maratonet er på 4,2 mil og at det er vanlig å prøve å gjennomføre på tre timer. Da har jeg bare et spørsmål igjen, jeg. Er dette noe folk synes er gøy? Å planlegge mange måneder i forveien, "i dag skal jeg løpe til hjertet kreperer, og i morgen skal jeg løpe kjempefort opp en bakke, jogge ned igjen, og så løpe kjempefort opp den samme bakken, for det synes jeg er gøy!"? Egentlig har jeg bare en konklusjon igjen, ikke et spørsmål. Nemlig at dere som synes dette er gøy, og givende attpåtil, dere er syke syke mennesker. 

Hvis noen lurer, så er jeg ikke fra Oslo, jeg bare bor her midlertidig, og jeg gir da vel en lang F (unnskyld språket) i hva treningsnarkomane osloboere liker å bruke tida si på. Denne helga var det sentrumsløp i Oslo. Noen som vil vite hvordan jeg fikk det med meg? Det var ved at bussen jeg satt på måtte ta en liten omkjøring fordi veiene var stengt, og ved en "liten" feilmanøver havnet den oppå fortauet istedet. 

Her er en som liker å løpe, men han er en hund, så han har lov. 

Er lite som legger så mye demper på kreativiteten som eksamensstress. Men nå har jeg hatt lange dager på skolen i det siste, så innsatsen skal det ikke stå på! Dermed har jeg også lov til å slappe av og lade batterien før kjemi-eksamen i morgen. Da er det mye gøy å finne på youtube, som er sånn halvveis relatert. 

Denne er vel kanskje bare morsom for de som har hatt kjemi, men med kjemi-overdose de siste dagene, skal jeg si jeg humret godt da jeg så den. 

Ønsk meg lykke til! 

Hopper i havet og melder meg på ny fotokonkurranse samtidig, jeg. Er hos VampBea denne gangen også, og nå er temaet "Katt". Jeg melder meg på med dette bildet her.

Blogg.no er teite igjen, så det er derfor bildet kræsjer litt inn i kanten. Ikke på grunn av mine tekniske ferdigheter hvertfall! (det er lov å drømme)

Noen ganger når man tar et bilde man er skikkelig fornøyd med, er man nesten nødt til å lage et brife-innlegg på bloggen (er det forresten noen som sier "brife" lenger?), slik at alle kan se hvor flink man har vært. Man kan i det minste leve i trua om at alle syns en er flink. 

Det var en selsom opplevelse å kjøre bortover dalen mot hytta på fjellet og se sola gå ned, for så å kjøre opp fjellet og ta den igjen, på en måte. Spesielt morsomt siden jeg rakk å ta dette bildet det siste minuttet før den gikk ned her oppe. 

For å se bildet i større versjon (eller bare for å gi meg høyere lesertall på flickr) kan dere gå HER.

Det er ikke så lett for påska når den er seint ute. Nå har jeg lest at den sene påska både er skyld i mye sterk sol, mye UV-stråler på fjellet, og lite snø. Men jaja, ferie er ferie, selv om påskeegg i noe som ligner sommerferie føles litt rart.

Selv har jeg brukt ferien til å være hjemme, og i morra skal vi på fjellet (hvor det ikke er snø. Påska sin skyld selvfølgelig). Attpåtil har jeg klart å overraske meg selv med å ha lyst til å gå på lange turer i skogen, noe jeg overhodet ikke hadde forventa. Men når man har to hunder, et kamera, brownies og en venninne, er jo det bare gøy. 

På turen gikk vi forbi en liten fjellvegg som jeg og alle andre ungene i klassa mi på barneskolen pleide å klatre i. Da er det jo klart at jeg var nødt til å vise hvor tøff jeg var ved å klatre i denne veggen igjen. Jeg hadde ikke forventa at Fenris-valpen skulle være like tøff. 

Kanskje mer illustrerende med dette bildet, hvor jeg har merka av hvor høyt Fenris klatra.

Også hører det jo nesten med å ha et ordentlig turbilde, når man da først har vært på tur.


God påske!